velkommen

bruddstykker av livet og det som kommer

Mens jeg sitter her og skal finne en slags introduksjon til dette nye kapittelet av min Substack funderer jeg på hva skriving egentlig inneholder og hvorfor det så ofte stritter imot når jeg prøver å skrive det jeg med hodet vet jeg vil skrive. Hvorfor blir det alltid med notater?

Det blir bare så ofte kaos. Så mange ting jeg vil si samtidig. Språket henger ikke sammen. Det føles upersonlig, overfladisk, som om jeg ikke egentlig sier det jeg faktisk ønsker å si.

Det er noe som mangler.

Sårbarheten?

Jeg vet jeg kan skrive godt. Jeg vet jeg har gode ord, setninger og følelsen av språket. Jeg vet jeg kan skrive fengende og dypt. Så hva hindrer meg i dette med en gang det er en tekst om et tema som er viktig for meg?

Plutselig er det som om jeg mister det som gjør meg til meg. Den skrivende meg. Jeg prøver å levere et produkt i stedet for å skrive innenfra.

Så da må jeg først finne innover før jeg kan skrive utover.

Jeg tror det gir mening.

Bilde: Vinter i fjellet. Skispor krysser skispor. To mennesker går i skisporet, bort fra kamera. (Foto av meg)

Etter mange år uten å skrive har jeg endelig tatt opp ordene igjen. Ord som står sammen og som vokser i betydning med hjelp av naboene sine. Ord som forvandles til tanker og opplevelser dypere enn sinnet gjør alene. Ord om et liv som er annerledes enn normen og samtidig mer vanlig enn mange av oss tror - vil tro på.

Bli med på en utforskning av sinnet, livet og menneskers verden gjennom skriving. Bli med på en reise i deg selv og andres indre. En reise gjennom så mange ting som tilsynelatende ikke hører sammen - men hører sammen likevel. En reise i følelser, nervesystem og ulike hjerner, stress, utmattelse og kronisk sykdom. En reise bort fra og tilbake til livet. En reise i samfunnets grunnstrukturer og i systemisk diskriminering. En reise i personlig sårbarhet både for deg og for meg. En reise i kjønn, annerledeshet, traumer og veien til et godt liv med seg selv. En helt annen vei enn det du har blitt fortalt.

Det kommer til å komme smakebiter fra min egen reise. En foreløpig seks år lang reise som rommer mer enn mange andre rekker på et helt liv. Det kommer hardkjøpt kunnskap og erfaringer, løse tanke og undringer, kortfattet poesi og altfor mange ord du sannsynligvis kommer til å hoppe over. Og mest av alt utfordringer til å tenke på nye måter om det du allerede vet og kan.

Bli med å avdekk løgnene vi har blitt fortalt og oppdag hvor mye mer livet har å by på.

——

Var det dette jeg ville si?

Jeg vet ikke. Og kanskje kan man aldri fullt ut få sagt det man faktisk ønsker å si. For hva er egentlig mening? Meningen som ligger bak ordene, mellom ordene, under og i ordene? All den meningen som ikke kan sies med det hverdagslige språket - det er derfor jeg skriver. Det er derfor vi leser.

Vi ønsker å oppleve det som ikke kan tenkes med fornuften. Og så blir vi sittende fast i å tenke med den samme fornuften på om hva det vi skriver og leser egentlig sier oss. Men kanskje er det nettopp det som er poenget, at det ikke kan sies, det må oppleves.

Og for å oppleve det vi leser, må det først skrives innenfra. Ikke utenfra. Du kan ikke forstå det du ikke kan oppleve med din egen kropp. Å lese er en snarvei til andres opplevelser og en fordypning av din egen.

Dette kommer ikke til å være din «vanlige» substack. Jeg har ikke noe mål om å skrive i aviser, fortelle deg hva du skal gjøre, løse dine livsproblemer eller argumentere mot de samme ingrodde livssynene som jeg sloss mot i hverdagen rundt meg.

Jeg inviterer deg til å lytte til stemmer du ikke har hørt før, åpne opp for synsvinkler du ikke har sett før og utforske en horisont som er så altfor lett å ønske at ikke eksiterer. Men å ønske bort smerte fjerner ikke marginaliserte gruppers levde liv.

Skriving er like mye en reise som lesing og jeg vet ikke hvor den kommer til å ta meg og derfor ikke deg heller.

Dette er et eksperiment. En prosess. Ett øyeblikk i nået, et stopp i en kontinuerlig flom av liv. Kan jeg favne den flytende verden i ord?

Sammenhengen mellom rommene er opp til deg. Jeg kan bare levere ordene.

Velkommen.